Breddeoopprøret: Vurderer både sivil ulydighet og rettens gang

De har ikke spilt kamper eller trent normalt på 15 måneder. Breddefotballen i Norge har i store trekk enten drevet med alternativ trening og kreative balløkter med avstand - eller i mange tilfeller sluttet å trene organisert. Alle lag fra Norsk Tipping-ligaen og ned til kjelleren i hver enkel fotballkrets har vært i lagt forbud mot ordinær organisert kontakttrening siden 12.mars i fjor. Alle seriekamper har vært innstilt.

Samtidig har myndighetene åpnet opp for blant annet skjenking av alkohol og slått fast at det er helsemessig best om landets Vinmonopol holder dørene oppe. Breddefotballens forsøk på å overbevise myndighetene om at fotballtrening ikke er smittefarlig har ikke nådd fram. Blant annet Olsvik-rapporten, som viser at det er helsemessig positivt å få i gang breddefotballen, og langt fra medfører noen stor smittefare.

Da regjeringen torsdag annonserte at Norge gikk over i neste fase av gjenåpningen, var breddefotballen utelatt fra de gode nyhetene. Derimot kunne nordmenn igjen samles på restaurant til utepils frem til midnatt. Uten spisekrav. Det var dråpen.

Oppsals daglige leder Jørgen Grydeland gikk ut på Twitter, og annonserte at alle breddeklubbene i Oslo nå måtte samle krefter og gjøre motstand. Responsen lot ikke vente på seg.

- Jeg har fått en rekke henvendelser i etterkant, og litt overraskende er det fra flest klubber utenfor Oslo. Selv om jeg henvendte meg konkret til Oslo-klubbene, viser dette at det er stort engasjement i breddefotballen for å starte et lokalt opprør mange steder i landet. Selv snakker vi større breddeklubber i Oslo tett sammen, for det er her det må skje noe først. Vi har ikke landet på hvilke konkrete virkemiddel vi vil sette inn, men her sjekkes også det juridiske ut parallelt med den sivile ulydigheten vi ser mange klubber nå omtaler gjennom å starte opp trening med full kontakt, sier Jørgen Grydeland.

Frykten for meteren

For mens våre naboer i Sverige og Danmark har rullet ut fotballen i både bredde og topp, har helseminister Bent Høie og Folkehelseinstituttet bastant vist til lange kioskkøer og publikumstrykk på tribunen som smitterisiko-faktor. Torsdag uttalte også helseministeren at å kutte avstandskravet på 1 meter til de 50 000 aktive breddefotballspillerne i Norge, ville gi uheldige ringvirkninger til hva man gjorde ellers i samfunnet også.

Dette gikk blant annet landslagstrener Ståle Solbakken ut å mente helseministeren bommet grovt på mål.

- Nå som slitasjen er som størst er det viktig å gi en gulrot, og det er veldig tvilsomt om smittesituasjonen ville forverret seg av dette. Men nå tror jeg kanskje det får en motsatt effekt: at folk begynner å opponere, og lage tilstelninger som gjør at det blir uoversiktlig, i stedet for at man har kontroll i organiserte former, sier landslagstrener Ståle Solbakken til TV 2.

Grydeland mener det er kun politikerne selv som forstår argumentene til regjeringen.

- Ståle Solbakken har åpenbart et poeng, og regjeringens argument er tatt ut av tomme lufta. Det eksisterer ikke lange køer og masse publikum i breddefotballen. Det er ingen rapporter om at det er smittefarlig å trene breddefotball. Dette er mer et politisk spill enn det er reelt, følger Grydeland opp.

Fra flere hold i breddefotball-Norge er det nå ting som tyder på at mange klubber torsdag 27.mai kommer til å trene med full kontakt. Samme dag som de nye lettelsene innføres i regjeringens re-åpningsplan av samfunnet. Breddefotballen for de over 20 år må vente til trinn 3 med å eventuelt få trene som normalt. Det betyr tidligst midten av juni. Først i trinn 4 åpnes det for kampaktivitet, som vil være en gang i juli.

- Det betyr at vi i så fall har gått 15-19 måneder uten god aktivitet. Det var nok for lenge siden, og torsdagens nyheter var bitre å motta. Nå har vi signaler fra hele landet på at det allerede begås sivil ulydighet gjennom kontakttrening. Det er lenge siden folk fikk nok. Det er skjenking av alkohol og lange køer til polet og utesteder, og da forstår ingen hvorfor en helsegivende aktivitet som breddefotball skal være forbudt, sier Grydeland videre.

Konkurranse-fortrinn

På Sunnmøre tok seks klubber til motmæle og gikk ut å annonserte at de gikk i mot regjeringens anbefalinger om fortsatt 1 meter avstand på treningsfeltet. Nok var nok.

- Vi begynte å snakke sammen fredag, og det startet med en kommentar om at jeg mye heller vil ha spillerne mine på fotballbanen enn på pub. Nå er det nok. Det er blodig urettferdig at vi ikke når lov til å trene vanlig når smittesituasjonen er slik den er i området. Vi mener en-meteren ikke er nødvendig slik situasjonen er nå, sier Hovdebygda-trener Kenneth Nydahl til Sunnmørsposten.

Sosiale medier har de siste dagene kokt over, og demonstrasjon foran Stortinget er også noe som har blitt spilt inn i debatten.

Jørgen Grydeland er skuffet over de som skulle ha talt breddefotballens sak, og mener dermed klubbene må ta ballen i egne føtter.

- Norsk Tipping-ligaen er totalt glemt oppe i dette, og vi er skuffet over både NFF og interesseorganisasjonene våre. Da får klubbene ta det selv. Det ligger mye kraft i grasrota, sier Grydeland.

I en av de største breddeklubbene i Oslo har man trent etter regjeringens anbefalinger, og har ingen planer om å bryte med det. Dog gir grasrotopprøret landet rundt flere utfordringer.

- Det er klart det gir et konkurransefortrinn for de som velger å kjøre full kontakt på trening. Jeg forstår at folk gjør det, for alternativet kan bli at man står der uten nok spillere til et lag til slutt. Vi har valgt å forholde oss til regelverket, og frykter vi taper på det når serien starter opp. Frafallet er selvsagt også interessant å diskutere, men det er vanskelig å se hvor stor forfallet har vært før ting normaliserer seg igjen. I Oppsal har vi 5 seniorlag. Jeg frykter at 1-2 av dem er borte når vi får lov til å trene som normalt igjen, avslutter Oppsals daglige leder Jørgen Grydeland.