Simen (26) fra Bærum er proff i Indonesia: - Føler meg mer verdsatt som spiller i Asia

Foto med tillatelse: Persik Kediri

Fotballen i Asia skiller seg fra den norske, både på og utenfor banen. På noen av kampene Simen Alexander Santos Lyngbø spiller er det tusenvis av tilskuere og utenfor banen er de indonesiske fotballfansene mildt sagt engasjerte.

- Indonesia er Asias Tyrkia hva gjelder sosiale medier. Da det kom ut rykter om at jeg skulle til Persik, tikket det inn daglige meldinger med «Kom til Persik» og så videre, forteller Lyngbø på videosamtale fra Indonesia.

Som fotballspiller i asiatiske land som har en god del flere innbyggere enn i Norge har han blitt vant til at det er litt trykk. Det har igjen gjort at Instagram-kontoen hans kun brukes til «arbeid».

Sommeren 2023 signerte han en ettårskontrakt med Persik fra byen Kediri med nærmere 300.000 innbyggere. Nå blir han kjent igjen på gata i byen, men fotballinteressen er så stor at han har blitt lagt merke til andre steder også.

- Folk er ivrige her og jeg blir gjenkjent på butikken og slikt. Til og med i Jakarta (hovedstaden) og Surabaya (nest største by) har jeg blitt gjenkjent, ler han.

Tilfeldigheter

Proffeventyret til høyrebacken fra Bærum startet i 2019 da det tikket inn ei melding på Facebook fra en ukjent person fra andre siden av jordkloden.

- Mamma er fra Filippinene, så det er der det startet. De lurte på om jeg hadde filippinske gener og om landslaget var noe jeg hadde tenkt på. På det tidspunktet visste jeg egentlig ingenting om landslaget, annet enn at de hadde Sven-Göran Eriksson som manager og deltatt i Asiamesterskapet for første gang, forteller Simen Lyngbø.

Den legendariske svensken ledet landslaget i Sørøst-Asiamesterskapet høsten 2018 og i Asiamesterskapet i januar 2019. Deretter gikk det raskt og Lyngbø stilte på treningsleir med landslaget allerede i mars 2019.

Mot høsten ble han tilbudt plass på et nystartet klubblag som het Azkals Development Team (ADT), et utviklingslag for landslaget, som spilte i ligaen og ble ledet av landslagssjefen. På laget var det mange halvt filippinske spillere fra Europa og en del lokale unggutter.

- Planen min var å ta steget opp til Obos-ligaen, men da muligheten kom, dro jeg heller dit, sier Lyngbø, som da spilte for Bærum.

Ofret mye

Sammen med Elias Mordal fra Molde, som også er norsk-filippiner, flyttet Lyngbø til Sørøst-Asia for å bli proff. Men oppholdet ble mer utfordrende enn forventet. Koronapandemien brøt ut og fotballsesongen ble nedstrippet til fem kamper helt på slutten av året.

- Jeg og Elias var der og flyttet inn i en leilighet to dager før lockdown. Da endret alt seg. Hele landet stoppet opp og fotballen ble pauset til oktober. Men det var en opplevelse det også, sier Lyngbø.

Mordal kom inn på studier i Bergen og valgte derfor å legge opp som fotballspiller og forlate landet i mai. Det gjorde ikke Lyngbø.

- Hadde jeg dratt hjem til Norge, ville jeg ikke kommet meg tilbake. Jeg ønsket å fullføre det jeg hadde startet. Dagene gikk ut på å sove, spise og få litt egentrening i en eller annen park helt til jeg ble sendt hjem av politi eller vektere. Det var egentlig helt stengt og ikke lov til å henge ute. Så det ble noen lange omveier til butikken med innlagt trening, forteller han.

Å være «fanget» i en leilighet i verdens mest befolkningstette by er ikke bare bare. Manilla, som er hovedstaden på Filippinene, har over 1,8 millioner innbyggere og det bor over 43.000 mennesker per kvadratkilometer. Stå på-viljen og det han ofret i denne perioden har betalt seg når man ser hvordan karrieren har blitt i etterkant.

- Ja, man må ofre litt. Det er ikke sikkert alle hadde likt å sitte i en sånn situasjon. Men jeg ville som sagt fullføre.

Champions League

Etter den korte sesongen dro han hjem med mål om å få en ny mulighet i 2021. Sesongen på Filippinene ble det ikke noe av - dermed signerte han for Ready i Norsk Tipping-ligaen.

- Jeg var i prat med andre klubber litt høyere opp også, men for meg var det viktig at jeg hadde muligheten til å reise til Filippinene på kort varsel om det kom et tilbud, forklarer Lyngbø.

Muligheten som etter hvert åpnet seg var hos toppklubben United City. De skulle spille asiatisk Champions League i gruppe med Melbourne City fra Australia, Jeonnam Dragons fra Sør-Korea og Pathum United fra Thailand.

- Det var noe jeg ville være med på. Jeg fikk god erfaring av å spille mot ekstremt god motstand. Vi møtte mange gode spillere og det var fint å se at man holdt nivået. Melbourne minnet litt mer om europeiske lag i spillestilen, Jeonnam var utrolig godt trent og fysiske maskiner mens Pathum var veldig tekniske, oppsummerer han.

Etter at 26-åringen var ferdig i United City, som trakk laget fra 2023-sesongen på grunn av økonomisk ustabilitet, dro han hjem til Norge igjen. Der trente han litt med Moss på vinteren, men drømmen var å komme seg tilbake til Asia.

- Jeg var i dialog med to klubber i Thailand. Etter at de falt av tittelkampen var det ikke aktuelt for dem å investere noe mer den sesongen, sier Lyngbø.

Kontaktet av eieren

Men så kom altså tilbudet fra Indonesia. Det beskriver han som en fascinerende prosess.

- Jeg ble kontaktet direkte av eieren og kapteinen som ville at jeg skulle komme. Da jeg var på vei til Værnes poppet det opp nyheter i indonesiske medier om at jeg var i dialog med dem. Da var det flere agenter som tok kontakt og hevdet at det var dem som hadde solgt meg inn til klubben og ville ha sin del av kaka, forteller han.

Når sesongen nå nærmer seg slutten, kjemper Lyngbø og Persik om en plass i sluttspillet hvor de fire øverste lagene skal gjøre opp om tittelen. For øyeblikket ligger Persik på 6. plass.

- Nivået her er høyere enn på Filippinene. Der var det to klubber som skilte seg ut, her er det jevnere og alle kan slå alle. Det er en veldig fysisk liga med kontringer på kontringer så man må være på tå hev. Jeg blir satt mye opp mot gode kantspillere, så de jeg møter holder bra nivå, forteller høyrebacken.

Økonomisk er det heller ikke så verst. Klubben dekker skatt, hus og bil, og lønnen utbetales netto.

- Mine utgifter er mat og strøm. Så det er lett å få spart mye av lønnen og ting koster nesten ingenting her i Indonesia.

Den største profilen i ligaen, for oss europeere, er Raja Naingolan. Før jul ble han signert av bunnlaget Bhayangkara i et håp om å berge plassen i ligaen. Belgieren, som har spilt store deler av karrieren i Italia for Cagliari, Roma og Inter, er halvt indonesisk.

Har ambisjoner

Ved sesongslutt går kontrakten til Simen Lyngbø ut, og det er foreløpig ikke avgjort om det blir forlenget kontrakt i Persik eller en annen klubb. Men at han vil fortsette i Asia er det ingen tvil om.

- Jeg har forbedret meg mye av å være her med en bedre treningshverdag og spill på et bedre nivå enn jeg gjorde i Norge. Jeg føler meg også mer verdsatt som spiller i Asia. De ser at jeg har spilt Champions League, landskamper og har bakgrunn fra Europa. Når jeg kommer hjem, er det ikke så mange som vet hva jeg har gjort.

- Jeg har lyst til å jobbe meg videre oppover og prøve meg på det øverste nivået i Asia.

- Du har klare ambisjoner altså?

- Absolutt, jeg er ikke mett. Mange tenker at man samler pengesekker og er på ferie når man spiller i Asia. Men hvis man ikke presterer, blir man fort kuttet. Vi hadde en spiss som signerte i oppkjøringen som ble kastet rett ut etter å ikke ha scoret på tre kamper. Så man må prestere hele tiden for å få nye sjanser, forteller Lyngbø.

Drømmen er å få muligheten i Japan, Sør-Korea eller Australia. Japan har den største norske kontingenten for øyeblikket med Per-Mathias Høgmo, Morten Klavenes, Marius Høibråten og Ola Solbakken i Urawa Reds.

For det filippinske landslaget står Lyngbø med fire kamper så langt. I mars skal landslaget spille to VM-kvalifiseringskamper mot Irak med 26-åringen i troppen.

- Simen Lyngbø er med, bekrefter den nye landslagssjefen Tom Saintfiet overfor norskfotball.com.