Analyse: Derfor trenger ikke Molde å hente Ohi-erstatter

Foto: Digitalsport

Det er en uvanlig sesongoppladning i år. Vanligvis starter de fleste Eliteserie-klubbene med treningskamper midt i januar. Men ettersom fjorårets sesong varte langt ut i desember har de fleste lagene startet oppkjøringen et par uker seinere i år.

SE OGSÅ: Alle bekreftede overganger i Eliteserien

Spørsmålet alle lagene med gullambisjoner har stilt seg en stund nå er hva de må gjøre for å komme opp på nivå med suverene Bodø/Glimt. Denne saken vil ta for seg hvordan status er i Molde. Både hva de har gjort på overgangsmarkedet, men mest hvordan de så langt har framstått på banen.

Jakter Glimt med 3-4-3

I likhet med Rosenborg har Molde bestemt seg for at 3-4-3 er utgangsformasjon denne sesongen. For Rosenborgs del er det ingen stor overraskelse ettersom Kjetil Rekdal hadde stor suksess med formasjonen i HamKam sist sesong. Den defensive soliditeten laget hans viste da håper Rekdal å ta med seg til Trøndelag.

Moldes overgang til 3-4-3 er kanskje mer overraskende. Samtidig er forklaringen til Erling Moe om at man ønsker et lag som er mer solide defensivt og vanskelige å bryte ned til å kjøpe. Suverene offensivt i fjor med 70 mål, men 40 baklengs er ikke seriemesternivå. I hele 10 av 30 kamper slapp Moes mannskap inn 2 eller flere mål.

SE OGSÅ: Slik har treningskampene gått for Eliteserie-lagene

Det gjør at vi nok vil se et Molde som har enda større bevissthet rundt å ha balanse også når de har ballen i laget i år. Så skal det bli interessant å se om Moe «våger» å spille slik på hjemmebane også, hvor fansen er vant til å se et offensivt lags om skaper haugevis av sjanser (88 mål på 30 kamper de siste årene), og hvor stor forskjellen vil være på Aker Stadion og tøffe bortearenaer.

Eikrem som spiss?

Molde har nå fått fem kamper i beina i oppkjøringen. Kampen mot Aston Villa ble ikke sendt, men de fire andre kampene har gjort det mulig å se noen tegn på hvordan de ønsker å løse formasjonen.

Det mest påfallende er at Magnus Wolff Eikrem har startet kampene i Spania på spissplass. Han er selvsagt nødt til å løse en slik rolle på en helt annen måte enn Ohi Omoijuanfo eller en annen naturlig spiss løser den. Men for å hoppe til konklusjonen; Jeg tror faktisk det kan fungere!

For det største spørsmålet med en slik formasjon er selvsagt hvor man plasserer Eikrem i en slik formasjon. Andre ganger hvor de har prøvd å spille med 3 i forsvar har man slitt med å finne riktig rolle for ham. Dypt på midten i 3-5-2 mot Kristiansund i fjor, sentralt på midten i 3-4-3 mot samme lag i Eliteserien, og som litt tilbaketrukken spiss i 3-5-2/3-4-1-2 borte mot Viking i fjor. Ingen avgangene har det vært noen suksess. At Eikrem ikke har vært god her har nokbidratt til å «låse» Molde til 4-2-3-1, hvor playmakeren har kommet til sin rett.

SE OGSÅ: Alle rykter og overganger på det norske markedet

I 3-4-3 har det derfor vært spekulert i hvor han kan plasseres. Som én av to sentralt på midten har han ikke løpskapasiteten og egenskapene som trengs når Molde skal spille på den måten. I kampene i Spania har de to sentralt vært nødt til å gjøre langt mer «grovarbeid» enn man kan regne med å få ut av Eikrem.

Hva med en av de to plassene bak spissen? Slik Molde har framstått i treningskampene, er det tydelig at trener Erling Moe her ønsker seg spillere med stor fart, mulighet til å stikke i bakrom, og til å true kunne utfordre en mot en. Med andre ord er det vanskelig å se for seg Eikrem fungere optimalt også her.

Fofana blir bra

Dermed står spissplassen igjen. Og jeg synes det faktisk har fungert veldig godt i Marbella med Eikrem som "falsk 9'er".

Mye av årsaken til det heter David Datro Fofana. Unggutten var spådd å kunne bli en sensasjon da han ble hentet foran forrige sesong. Målt opp mot forventningene ble forrige sesong en skuffelse. 20-åringen fra Elfenbenskysten ble som regel henvist til benken som følge av Ohi Omoijuanfos fantastiske form, og leverte heller ikke som innbytter.

Det er dog langt fra første gang man ser at en unggutt fra et annet kontinent trenger en sesong med tilpasning. Så langt i vinter har han sett enormt bra ut, og måten han har løst oppgavene sine på bidrar til at Eikrem kan fungere som spiss.

For selv om det står 3-4-3 på papiret, er det ingen overraskelse at Eikrem ofte fungerer som en falsk nier, og heller møter enn å true bakrom. Ofte i oppspillsfasen har Molde enten forsøkt å slå langt fra egne sidestoppere direkte i bakrom på Fofana, eller forsøkt å spille seg opp for å finne Eikrem i mellomrom. I sistnevnte tilfelle har Fofana ofte trukket inn nærmest inn i en spissrolle. Og når Eikrem har vært byttet ut har 20-åringen blitt trukket inn som spiss, og løst også den oppgaven godt.

Der det kanskje var noe forknytt over Fofana i fjor, og hvor han nok følte veldig på at han måtte prestere når han fikk sjansen, har angriperen i Marbella sett ut som en angriper med langt mer ro til å gjøre de gode valgene. Han har kommet til masse sjanser, vært bevegelig, og fått de nødvendige målene som gir ham trygghet. Fofana kan bli fantastisk i årets sesong.

Når Fofana trekker inn sentralt har vingback Kristoffer Haugen ofte vært svært høyt i banen. Det er ingen hemmelighet at han er best når han får være med offensivt, men i årets formasjon får han et enda større offensivt ansvar. Veldig ofte er han veldig høyt i banen tidlig i angrepet, og i prinsippet fungerer han ofte som en venstrekant i måten Molde ønsker å bygge opp angrepene sine.

Jeg må nesten ta med noen ord om Sivert Mannsverk også. Forventningene til den tidligere Sogndal-spilleren er store, og det var et lite kupp da Molde fikk hentet ham sist sommer. Selv om han leverte flere gode kamper, så var unggutten også noe ujevn i prestasjonene, høsten under ett. I år tror jeg hans store, store gjennombrudd kommer. For det første passer 3-4-3 ham utmerket, hvor han får brukt både evnen til å ta med ballen framover, i tillegg til å dekke rom. Fortsatt er han litt forsiktig i duellspillet, og taper noen dueller som vinnes om han får på plass mer tøffhet og rutine. Men alt tyder på at 2002-modellen blir en nøkkelspiller i år, og en vital del av Molde-puslespillet.

Luksusproblem?

Det skal også bli interessant å se hvordan Ola Brynhildsen passer inn i laget. I utgangspunktet passer han best inn på venstrekanten i Molde-systemet, og etter en veldig god 2021-sesong burde han nok være et naturlig førstevalg her. Men så godt som Fofana har prestert der nå, så vil det være rart om ikke Erling Moe ønsker å bygge videre på det.

Brynhildsen har vært småskadd og spilte kun en omgang i Spania. Da kom han inn for Eikrem ved pause og gikk ned på venstrekanten, mens Fofana ble flyttet inn som spiss (og scoret 2 mål). Dermed står man igjen med et lite luksusproblem: Enten må Brynhildsen eller Fofana (eller Eikrem) starte på benken. En mer nærliggende løsning er kanskje å prøve en av dem på høyrekanten, som ingen virkelig har tatt eierskap til i årets Molde-mannskap.

Om Brynhildsen er frisk tipper jeg vi får se ham ute til høyre i minst en av treningskampene før NM-kampen mot Odd.

En moment her er at Eikrem sjelden spiller 90 minutter, slik at det vil bli endringer gjennom kampene, også når alvoret starter.

Ny spiss nødvendig?

Alle har regnet med at Molde skal hente en ny spiss for å erstatte Ohi Omoijuanfo, og det kommer garantert til å pekes på som et svakt punkt med laget om ikke det skjer. Store navn som Veton Berisha (Viking) og Alexander Jeremejeff (Häcken) har vært linket. Også tidligere Molde-spiller Fredrik Gulbrandsen (Istanbul Basaksehir) har vært nevnt. Altså spillere på et høyt skandinavisk nivå som skal gå inn og forsterke laget fra dag én.

Jeg er ikke helt overbevist om at det kommer til å skje. To treningskamper mot HamKam og Aalesund gjenstår før de skal møte Odd i cupen. Fortsetter Eikrem og Fofana å fungere som nå tror jeg Molde tar sjansen på å vente fram mot sommer.

- Jeg kommer ikke til å hente ny spiss bare for å hente ny spiss. Det må være enspiller som gir oss noe ekstra utover det vi har i dag. Hvis vi ikke finnerrett mann, skjer det ikke noe, sa trener Moe til Romsdals Budstikke for en snau uke siden.

Med andreord: En klassespiss er det selvsagt rom for hos gulltørste romsdalinger. Ellers kan de like gjerne vente som å hente noen som ikke hever laget.

Kanskje er det større sannsynlighet for at en kantspiller kommer inn. Verken Rafik Zekhnini, Eirik Ulland Andersen, Mathis Bolly eller Magnus Grødem når helt opptil standarden for å være i elleveren til et Molde-lag som har tenkt til å kjempe om gull. Én av de ut og en mer aktuell startspiller inn, først og fremst en som kan brukes ute til høyre, vil kunne gi Molde flere strenger å spille på.

Ellers er det gjenkjennelig det Molde har gjort på overgangsmarkedet. Johan Bakke er en signering for framtiden, og som viser statusen til Molde. Hente de bestetalentene, gi dem tid, og så forhåpentlig kunne selge til utlandet med gevinst om noen år. Signeringene av Markus Kaasa og Eirk Haugan er først og fremst egnet for å sikre en solid og nødvendig bredde. Benjamin Tiedemann Hansen er en klassesignering, og kommer til å være meget verdifull som stopper i lagets nye formasjon.

Jakob Karlstrøm er hentet som erstatter for Andreas Linde i mål. I likhet med Tiedemann Hansen kommer den langstrake keeperen til å bidra til at Moldes angrepsoppbygning kommer til å være god i år.