Hopen mister hele sesongen: - Jævlig kjedelig

Foto: Marius Helgå

- Jeg vil ikke si jeg ble deprimert da jeg fikk beskjeden, men det er jævlig kjedelig, ja, sier Hopen til norskfotball.com.

En av breddefotballens store profiler måtte forlate banen allerede etter fire minutters spill da FUVO endelig fikk lov å spille kamp igjen - etter en pause på 474 dager - og tapte 2-1 mot romerikskollega Skjetten.

- Blytungt. Det kom uten noe forvarsel. Jeg slo en corner, og så smalt det bare på utsiden av kneet. Det gjorde ikke vondt, men jeg klarte ikke gå på foten. Det var helt merkelig. Jeg skjønte ingenting. Jeg vet jo etter hvert hvordan en del skader kjennes ut, men jeg trodde det skulle gjøre skikkelig vondt om noe i kneet ryker. Det sa bare pang, forteller Hopen.

LSK-drømmen røk

Denne uken kom beskjeden han fryktet. En avrevet sene i hamstringen betyr at sesongen er over før den rakk å komme i gang.

Hopen misser ikke bare lørdagens store cupfest mot LSK på Opakermoen, som også markerer klubbens kampcomeback, men også de 13 seriekampene FUVO har ventet på i over ett år.

- Jeg hadde håpet det kanskje skulle dreie seg om en låsning eller noe slikt, men det var det ikke, sier midtbanespilleren med venstreslegga, og fortsetter:

- Jeg spurte og gravde ikke så mye om tidsperspektivet fremover da de sa sesongen var over. Men jeg skal tilbake. Jeg blir ikke raskere med årene, men ikke så mye tregere heller. Jeg kan fint spille i 3. divisjon til jeg er 33-34 år hvis jeg vil.

Blir trener?

5. oktober 2019 var sist Hopen spilte obligatorisk kamp for FUVO. 29-åringen med en fortid i Sogndal, Bryne, Nest-Sotra, Levanger og Skeid vil dermed ha mistet rundt to og et halvt år med kamper dersom han er tilbake til seriestart 2022.

- Det føles jo allerede som jeg har kastet bort rundt et og et halvt år, egentlig. Men det er ikke noe å få gjort noe med. Det er sånn det er, sier Hopen.

Nå ser han for seg å ta en prat med FUVO-trener Tommy Grønvold om en mulig rolle i teamet rundt det nyopprykkede 3. divisjonslaget foran det som kan bli et tøft møte med nivå fire i en tøff avdeling.

- Jeg syns det er moro å være med, og kunne tenkt meg å hjelpe til på et vis. Men hvis jeg skulle hatt en trenerrolle har jeg for eksempel lyst til å trene en midtbanespiller og jobbe med hvorfor han står med kroppen den veien og den veien og hvorfor han brukte den foten der og ikke der. Slike ting. Jobbe med enkeltspillere og deres utvikling, forklarer 29-åringen fra Sogndal.