Davys blogg: Fotball-VM for enhver pris?
Landslaget vårt i et VM-sluttspill for første gang på et kvart århundre? Selvfølgelig drømmer vi om det. Halve Norges befolkning kan ikke huske å ha opplevd det før.
Landslaget vårt i et sluttspill og med noen av verdens beste og mest lovende unge spillere i rekkene sine?
Mer realistiske utsikter for avansement og sportslig suksess har vi ikke hatt siden «Bronse-laget» forarget Hitler og satte Det tredje riket på høykant for tre mannsaldre siden.
Men så var det dette med arrangørnasjonen og mesterskapets tilblivelse. Med korrupsjon og bestikkelser og massedød blant fremmedarbeidere som verken har akseptable lønns- eller bo- og arbeidsforhold. Og vertslandets opprinnelige intensjon med i det hele tatt å påta seg finalerunden: En propagandagevinst og en verdensomspennende hvitvasking av et regime de fleste av oss har lite eller ingenting til overs for.
Så langt er meningene delte og det norske folk splittet - fra dem som skal ha seg frabedt politiske innslag i fotballen til dem som mener det er hundre prosent uakseptabelt med fotballfest på gresstustene over en eneste stor massegrav. De fleste av oss befinner oss et sted mellom disse ytterpunktene - det overfladisk lettvinte og det moralsk problematiserende - og innser at dette er og blir vanskelig - for ikke å si umulig. Alle er vi forskjellige. Hver og en av oss trekker grensene for hva vi kan og hva vi ikke kan akseptere på ulikt vis.
Å tro at en norsk VM-boikott vil revolusjonere et utdatert samfunnssystem basert på verdier de færreste av oss respekterer, er i beste fall naivt. Etter en måneds fotballfest vil det aller meste garantert fortsette som før i Qatar. Aksjonen må med andre ord ha et annet og mer gjennomgripende siktemål.
Er det mulig å hindre Qatar i å høste en planlagt propagandagevinst av fotball-VM 2022?
Kan fotballfolk verden over få sendt FIFA et signal om at organisasjonen værsågod får holde seg i skinnet og velge vertsland med større omhu i fortsettelsen?
Er det mulig å komme videre i prosessen med å avsløre bestikkelser, ukultur og skamløs fråtsing blant korrupte fotballedere fra alle verdenshjørner?
Noen vil så gjerne oppleve fotball-VM med eller uten Norge at de er villige til å se gjennom fingrene med hva som helst. Noen står steilt på at boikott er eneste farbare vei. De fleste befinner seg et sted mellom ytterpunktene og nages av tvil.
Er boikott det beste og mest effektive våpenet i en kamp som tvinger seg frem og må komme?
Lurer vi oss selv hvis vi tror på dialog og rettighetshavernes forsikringer om at de selvsagt kommer til å vise VM-vertslandets skyggesider i sine reportasjer neste år?
Det fascinerende med fotballen er at det faktisk er folket som til syvende og sist sitter med makten. Det er massene som bestemmer. Vender forbrukerne ryggen til sponsorene og til dem som bruker milliarder på å tjene hundrevis av millioner, vinner folket. Men folket er splittet. Personlig har jeg dessverre ingen illusjoner om prinsippfasthet, moral og disiplin i store nok grupper i mange nok land når avspark nærmer seg.
I keisertidens Roma ville folket ha «panem et circenses». Og et internasjonalt fotball-sluttspill er i høyeste grad brød og sirkus for folk i alle verdenshjørner. Jeg er redd menneskeheten ikke lærte det aller ringeste av keiserrikets skjebne.
