Hvis du trodde det var mulig å samle hele den norske fotballfamilien til en bred og folkelig aksjon FOR boikott og MOT fotball-VM i Qatar, fikk du litt å tenke på under og etter markeringen i forbindelse med landslagets åpningskamp mot Gibraltar.
De som bare vil nyte fotballen og synes det er feil å blande idrett og politikk, blir selvfølgelig aldri med på opprøret uansett. Det er splittelsen og uenigheten blant alle oss andre som er så tankevekkende og en så effektiv påminnelse om hvor komplekst og motsetningsfylt dette er.
Blant de mange som finner norsk VM-deltakelse i Qatar problematisk, spriker reaksjonene fra hånlatter og mild overbærenhet til begeistret støtte og nasjonal stolthet. Og responsen på landslagets markering illustrerer på en effektiv måte hvilke utfordringer initiativtakerne til norsk VM-boikott står overfor.
NFF-ledelsen har lagt et enormt press på breddeklubbene og de mange medlemmene nederst i pyramiden ved å fortelle dem at en boikott vil ha store økonomiske konsekvenser. Bortfall av inntekter fra FIFA vil automatisk føre til redusert økonomisk støtte til breddeklubbene. Riset bak speilet har fått mange til å skjelve i buksene allerede før det ekstraordinære tinget.
Når NFF likevel føler seg presset til å gjøre NOE forut for Gibraltar-kampen, blir det en litt halvhjertet og diffus markering som verken er fugl eller fisk. En generell formulering åpenbart forvirrede spillere nølende kan samles om og gå gode for og en markering som neppe skaper komplett hysteri og forargelse i FIFA-administrasjonen. Litt Handshake for peace. Litt Amnesty International. Litt selvsagt norsk medmenneskelighet det skal godt gjøres å bli veldig forarget eller fortørnet over. Men mest en markering som reiser spørsmålet om hvor ektefølt, dyptgripende og forankret i troppen den egentlig var? Et overtramp i enkeltes øyne. En halvfeig og vi-nordmenn-er-fortsatt-oss-selv-nok drøyt 150 år etter Peer Gynt for dem på motsatt fløy. Vi protesterer litt for syns skyld, men følger gladelig med på VM-ferden.
Og hjemme foran tv-skjermene strevde de ivrigste og mest innbitte boikottforkjemperne med å se en annen vei og demonstrere sin manglende interesse for hvert eneste spark på ballen selv i kvalifiseringen. Den krampaktige og tilgjorte likegyldigheten ble med andre ord en like effektiv illustrasjon på hvor splittende og komplisert dette er som spillernes talende t-skjorter.
Lørdag venter Tyrkia på Estadio La Rosaleda i Malaga. Det burde være fullt mulig å finne noen slagord til norske t-skjorter før avspark også der.
...
