Davys blogg: Derfor rykker Brann ned

Uflaks i ultimo-situasjoner, konkluderte daværende Brann-trener Arve Mokkelbost etternedrykket via kvalifisering mot Pors og Molde høsten 1983.

Sesongen i forveien hadde kristiansunderen ledet klubben opp fra 2.divisjon og til topps i cupmesterskapet med 3-2 over nettopp Molde i NM-finalen på Ullevaal.

Uflaks i ultimo-situasjoner, sa samme mann to år senere. Da var han blitt sportsdirektør på Stadion og hadde sett nyopprykte rødtrøyer slå den regjerende seriemester Vålerenga 3-0 i premieren, slåss for medaljer til langt ut på høsten og rykke direkte ned etter 1-3 før Mjøndalen i serieavslutningen på Stadion. Fem poeng skilte Vålerenga på bronseplass og Brann på direkte nedrykk.

Etter en mannsalder på øverste nivå rykket Brann ned igjen i 2014, og syvhøyst variable sesonger senere bærer det utforbakke igjen. Ni serierunder gjenstår. I første halvdel av sesongen tok rødtrøyene totalt fire poeng mot rivalene de har til gode å møte i høstinnspurten.

Visste en ikke bedre, kunne en kanskje tenke at Fotballforbundet får det nøyaktig som de høye herrer på Ullevaal ønsker det når Sportsklubben Brann nok en gang rykker ned – som de gjorde som regjerende seriemester i 1964 og hver annen sesong i de sju magre elevator-årene fra 1979 til 1985. Årets terminliste var nemlig nødt til å gi rødtrøyene en trøblete start, og etter møtene med Viking borte, Vålerenga hjemme, Molde og Rosenborg borte og tittelholder Bodø/Glimt hjemme sto det ganske riktig null poeng og 4-15 i Brann-protokollen.

I ettertid er det lett å peke på fem avgjørende eksempler på det Arve Mokkelbost kalte «ultimo-situasjoner» i Branns annus horribilis sju år etter Rikard Norling.

Da seks minutter av kampen mot Rosenborg på Lerkendal gjensto, ledet Brann 2-1. Kampen endte 2-3, men poeng der ville uansett bare vært en uventet bonus i et regnestykke de fleste hadde gjort opp med null som fasit.

Det egentlige marerittet begynte nemlig med brent straffespark på 0-0 på Nadderud i den første kampen Brann skulle og måtte vinne i 2021. Den ellers så iskalde eksekutør Kristoffer Barmen satt på benken. Robert Taylor bommet før Stabæk selvsagt scoret på sitt straffespark ved Sammy Skytte og etter corner ved eksil-bergenser Yaw-Ihle Amankwah.

Etter 1-3 hjemme for Odd kom ultimo-situasjon nummer 2 i Branns fortvilte jakt på ny kontrakt. Lier-dommer Mohammed Aslam annullerte gjestenes ledermål på 0-0 på Haugesund stadion, selv om det var hjemmelagets keeper og midtstopper som ved felles anstrengelser rotet ballen i eget nett. Et kvarter før slutt sørget Ibrahima Wadji for 1-0 til FKH.

Hardt pressede Brann MÅTTE nå vinne de tre neste hjemmekampene, men fikk ikke tre poeng i noen av dem. Oppgjørene mot Lillestrøm pluss nedrykkstruede Tromsø og Mjøndalen endte alle 1-1, det første etter en meningsløs og helt unødvendig utligning ved Thomas Lehne Olsen like før slutt. Ultimo-situasjon nr. 3 i Branns desperate kamp for tilværelsen.

På sesongens 14 første serierunder kapret Brann sju poeng. Selv en aldrende klassiskfilolog skjønner at det gir et snitt på 0,5 per kamp innledningsvis. Etter 21 runder er totalscoren 18 og snittet 0,85. Det betyr at Eirik Hornelands gutter har tatt 1,57 poeng per kamp i perioden etter det famøse Stadion-nachspielet natt til 10. august. Problemet er at snittet i denne perioden skulle og burde vært 2,28.

Etter 1-0 midtveis og totalkollaps etter sidebytte mot Strømsgodset på Marienlyst kom ultimo-situasjon nr. 4. Brann hadde redusert FK Haugesunds 2-0-ledelse og fikk muligheten for å snu kampen på Stadion da Robert Taylor nok en gang brente straffespark. Istedenfor 2-2 og et stormløp mot FKH-buret sistekvarteret kontret gjestene inn 3-1 mot frustrerte rødtrøyer.

Det er likevel liten tvil om at ultimo-situasjon nr. 5 er den verste og mest demoraliserende så langt i sesongen: Lennart Grills hjelpeløse utboksing da Brann ledet 1-0 og spilte elleve mot ti mot tabelljumbo Mjøndalen på Consto Arena. Der og da burde en avgjort kampen og sagt takk og farvel til rivalene som har ridd Brann som en mare siden Endre Blindheims seiersmål på Nedre Eiker i mai 1975.

Istedenfor seks har en nå tre poeng ned til bruntrøyene på sisteplass og bare ett mer enn Stabæk, som er neste gjestelag på Stadion.

Når kaos- og katastrofeåret 2021 er over, kan Brann selvfølgelig se tilbake på sesongen og klage over uflaks i ultimo-situasjoner. Men dagens rødtrøyer kan like gjerne lytte til en annen eks-trener enn Arve Mokkelbost. For den suksessombruste engelske Stadion-forgjengeren hans Bill Elliott var en både nådeløs og nøktern mann:

- You always get what you deserve in football!