Alt blir bra igjen!
I atten måneder har forsikringen lyst mot forbipasserende fra et banner på altanen i annen etasje på Ulset sykehjem i Salhusveien. Og når en fandenivoldsk og målbevisst Kjartan Salvesen går løs på kjettingen på stadionporten i Jåttåvågen med skjærebrenner, føler en jo at dagen endelig er her. Ikke bare for siddiser og Viking, men for alle med hjertet i norsk Eliteserie og divisjonsetasjene under.
Fotballfolket har betalt en skyhøy pris for en pandemi ingen av oss forutså eller var i stand til å skjønne rekkevidden av. Det vil gå tiår før vi har full oversikt over hva tiltakene har kostet og hva utestengning, inaktivitet og frafall egentlig har betydd for enkeltmennesker, for klubber og for lokalsamfunn.
Men noe kan vi få indikasjoner på raskt. Noe kan vi vise spontant og umiddelbart - ved å møte opp, engasjere oss, støtte og stimulere. Vise at vi har lært og skjønner hva tilhørighet, samhold og fellesskap betyr for enkeltmennesket og for samfunnet rundt oss.
Ja, jeg var livredd da jeg var ute og lekte og den totale solformørkelsen inntraff en sommerdag i 1954. Og vettskremt da John F. Kennedy talte mot Sovjets opptrapping på Cuba og verden var på randen av en altutslettende atomkrig drøyt åtte år senere. Men aldri så redd, forvirret og utrygg som da pandemien rammet og vi knapt visste om vår samfunnsorden ville bestå. Den gjennomgripende frykten for fremtiden tvang oss alle til å stoppe opp og reflektere over livets viktigste spørsmål.
- Det er bare fotball, trøster vi hverandre på vei hjem etter nok et Brann-tap på Stadion, og så kjenner vi på at alt annet i livet tross alt er viktigere. Men livet er summen av alt det vi bruker tid og krefter, engasjement og følelser på. Og gjennom pandemien er vi blitt ekstra oppmerksomme på alle de småtingene som i sum utgjør livene våre. Fellesopplevelsene. Møteplassene. Vennetreffene. Konsertene. Litteraturkveldene. Alt det som plutselig ble forbudt og uoppnåelig. Alt det vi hadde tatt for gitt og ikke helt skjønt verdien av. Nå har vi lært. Nå er vi blitt mer bevisste.
- Alt blir bra igjen, lød egentlig ganske forlokkende da krisen rammet. Men nå? Skal vi ikke bli enige om å legge listen enda litt høyere?
- Alt skal bli bedre enn det var!
Tenk om erkjennelsen pandemien påførte oss kan brukes til å bli mer bevisste, mer engasjerte, mer sosiale, mer årvåkne og mer takknemlige. Rausere og mer inkluderende.
Brann-kampene - og alle andre oppgjør i norsk fotball – handler ikke om å la seg underholde eller frustrere av elleve mann i røde trøyer på et grønt rektangel. De handler om deg og meg, om det vi har sammen og om stolthet, tilhørighet og fellesskap. De handler om å ta tilbake det vi hadde og gjøre det enda sterkere, enda vakrere og enda mer verdifullt.
Noe har vi lært. Ses på Kuventræ, på Flekkerøy, på Myhrer og på Gjemselund. På Lerkendal, i Lystlunden og på Stemmemyren!
...
