Annerledesklubben har fått ambisjoner: - Det finnes ingen begrensninger for Union

Foto med tillatelse: Union Carl Berner

- Man har egentlig bare to valg: Utvikling eller avvikling. Vi velger det første og så ser vi hvor langt det går. Det kan hende vi tryner og noen kommer til å godte seg. Men da har vi forsøkt. Så vil jeg bare si; all ære til de som tenker annerledes. De som jobber med barne- og ungdomsfotball, eller driver integreringsprosjekter. Det er helter det. Men det er ikke for oss. Oslo trenger ikke enda en barne-og undomsklubb. Om noe trenger Oslo snart en skikkelig toppklubb. Ha ha!

Lars Petter Fosdahl er nok mer kjent som tidligere fotballagent enn som engasjert leder og drivkraften bak FK Union Carl Berner.

Med rundt 250.000 i budsjett nærmer den lille klubben seg en ny og, for noen, skremmende hverdag, som serieleder i 4. divisjon. Spill ett nivå opp kan bety reisekostnader opp mot én million kroner.

- Vi vet veldig godt at et eventuelt opprykk til Norsk Tipping-ligaen blir en helt ny greie. Vår største supporter hevder at opprykksspøkelset truer. Og det er jo en realitet i det. Men vi har en plan for neste år og vi har en plan for årene etter det, sier Fosdahl til norskfotball.com

Overlegen serieleder

Fotballklubben Union Carl Berner består av kun ett fotballag. De leder 4. divisjon i Oslo med 11 seirer på 11 kamper og 51-5 i målforskjell.

Sindre Mauritz Hansen, med en fortid i Stabæk og LSK, har scoret 16 mål på de 11 kampene og er toppscorer. Fosdahl tør ikke annet enn å innrømme at nå er målet opprykk.

- Det ville jo vært veldig feigt å si noe annet etter denne vårsesongen. Spillergruppen vår er en gjeng med vinnerskaller som ville gitt meg kjeft om jeg sa noe annet. Men jeg stresser at vi må ta tingene i riktig rekkefølge. Målet vårt for høsten å bli et litt bedre fotballag på alle områder. Lykkes vi med det, kommer det andre som en naturlig konsekvens. Kanskje. For andre har akkurat samme mål, så vi må bare jobbe så hardt at vi gjør det best.

Forløperen het Fremad Famagusta og hadde blant annet Magnus Carlsen på laget. Klubben ble dannet av en ivrig gjeng med røtter fra Lillehammer-området, men tålte ikke pausen under pandemien.

Stampub og hovedsponsor

OverOslo-duoen Thorkild Gundersen og Lars Petter Fosdahl kom inn og tok over. Arrangements- og eventlokalet Carls på Carl Berner ble både stampub og hovedsponsor.

Union Carl Berner ble noe mer enn bare en av mange 4. divisjonsklubber i fjor vår da klubben tok seg til 1. runde i cupen og fikk møte Vålerenga til TV-kamp med nesten 1500 tilskuere på ikoniske Jordal kunstgress.

- Det er jo ikke slik at en klubb i 4. divisjon i Norge, i hvert fall ikke i Oslo, blir en snakkis rundt middagsbordene, for å si det sånn. Men noe har skjedd. Dere ringer jo for eksempel. Vi opplevde en betydelig nysgjerrighet rundt klubben i forbindelse med Vålerenga-kampen. Det ble faktisk den suverent mest sette TV-kampen til Vålerenga hele sesongen. Union Carl Berner, liksom. Nå får vi oppmerksomhet for det rent sportslige og det er jo både bedre og ganske fortjent da. 11 strake seirer og det gjerrigste laget i hele Norge på de seks øverste nivåene. Det er litt fotballhistorie det, sier Fosdahl.

Union-prosjektet ble faktisk innledet med nedrykk til 5. divisjon høsten 2021. Fire år senere snakkes det om spill i 3. divisjon og både hjemmebanen Jordal og noen ivrige supportere er pyntet med Union-effekter.

- Vi har tatt et nytt steg og det handler egentlig om det samme som i Eliteserien: Magefølelse. Det er en veldig undervurdert egenskap. Er magefølelsen på plass, så treffer du med treneransettelser og sammensetning av spillergruppen. I tillegg er vi på styrerommet ambisiøse på vegne av klubben. Kombinerer du det med stor trivsel, begeistring og supre treningsforhold, så har man et ganske bra utgangspunkt altså, beskriver Fosdahl.

Union og Glimt

2025 er det første året Union Carl Berner har litt ambisjoner sånn på ordentlig etter tre år med fokus på å bygge en kultur og identitet.

- Alle valg vi gjorde frem til 2025, var resultat av noen enkle spørsmål vi alltid stilte oss selv: Hvordan skaper dette trivsel i gruppen? Er den og den spilleren en ressurs for kulturen vår, ikke bare sportslig? Og ikke minst: Hvordan får vi alle til å føle seg viktige? Det er like vanskelig i Union som i Bodø/Glimt. Eller faktisk vanskeligere. Men det er helt avgjørende å lykkes med dette i en breddeklubb uten lønnsbudsjett, sier Fosdahl.

På et spillermøte i Vallhall i januar fikk troppen beskjed om at det er på tide å skru til litt. Med mål om opprykk var det slutt på at alle skulle få spille.

- De aksepterte premisset og alle ble værende. Det er vi ganske stolte av. Vi har fortsatt åtte mann ikke kommer i kamptroppen, men de kommer på trening og er like viktige for klubben som han som er først på tavla. Jeg prøver å fortelle dem det, men de tror det kanskje ikke helt selv da, sier Fosdahl.

- Hva er ambisjonene for Union i årene som kommer?

- Vi er kanskje litt feil skrudd sammen – eller har ikke jobbet lenge nok med klubbdrift og kjent på realitetene - men vi mener det egentlig ikke finnes noen begrensninger for Union, vi. Så gjør det selvsagt det før eller siden, men om vi tenker at vi maks kan nå dit eller dit, så betyr det jo bare at dette prosjektet har en sluttdato. En sånn tilnærming funker ikke for oss. Utvikling eller avvikling. Det er valgene man har. Jeg setter frem haka her nå, for det er mange i 4. og 3. divisjon som føler at «så cocky ferskingene i Union plutselig har blitt da». Men faen heller, vi kan jo ikke sulle rundt fire dager i uken uten ambisjoner og visjoner for det vi driver med, svarer Union-sjefen.